Samisk Historikk

Saemieh  Baelkiesdurrieste Lappskarese
(Samer fra Velfjordskaret til Lappskaret)

Min far, Erling Nicolaisen, drev butikk på Sæterlandet i Velfjord. Reindriftssamene Georg og Marie Kvitfjell hadde i mange år vinterbeite for reinen sin ute på kysten. I den forbindelse var  de rett som det var innom min fars butikk for å handle.  Her, i kontakten med Georg og Marie Kvitfjell, ble min interesse for det sørsamiske vekket. Denne interesse har fulgt meg utover i livet.

I det følgende vil jeg dele noen bruddstykker fra  den samiske område- og kulturminnekunn-skap, slik jeg  minnes. I  hovedsak vil jeg avgrense  meg til ulike kulturminner fra området Baelkiesdurrie til Lappskaret. Disse områder omfatter Strompdal/ Lomsdalsområdet i den kommende nasjonalparken Lomsdal – Visten, Njaarken Vaarjelimmidajve på samisk. Før jeg  går nærmere inn på de samiske kulturminner  vil jeg stoppe  opp litt nærmere med familien Kvitfjell.

Georg og Marie Kvitfjell –  om liv og lagnad
Georg  (f 1892, d 1951) og Marie (f 1897, d 1987) Kvitfjell  er nærmere omtalt i kapitlet om samer i Stavassdalen, se gardshistorie for Grane, Vefsn Bygdebok – særbind IIIb.For nærmere informasjon om slektsforhold, se note 1 og 2 bak.  Georg og  Marie hadde viktige tilholdssted  i sommerhalvåret i Stavassdalen, om lag 400 meter vestom  Stavassgården. På denne sameboplassen var det to køter som var bostedet.  Storkøta var viden kjent som et vakkert og praktisk bygg, der det alltid hersket en vennlig og god stemning i møtet mellom folk.

I reindriften var hovedsyklusen vinterbeiting på kysten mens kalving og sommerbeiting  foregikk på innlandet. Det varierte litt fra år til år akkurat hvor vinterbeitinga foregikk, men i sin alminnelighet var de viktige vinterbeitene i områdene Velfjord, Sømna – på samisk Siebne –  og  Brønnøy. Høst- og vårflyttinga  mellom områdene var viktige  hendelser i denne syklusen.

Georg Kvitfjell, eller Jåårke som var hans samiske navn, ifølge Jahkenelkien Aanna (Anna Jacobsen ), var en aktet person, både i det samiske miljøet og blant folk flest. Henry Lien   som var  bosatt på Stavassgården fra slutten av 1920-tallet og til 1944  beskriver forholdene mellom  den bofaste Lienfamilien og Kvitfjellfamilien som det aller aller beste.

I boka ”Sør-samer forteller” skildrer Sigbjørg Bergli  reinflytting  sammen med Georg Kvitfjell. Flyttinga foregikk fra Stavassdalen til Siebne. Under flyttingen var det vanlig å ta en pause i Lomsdalen. Samene fikk husly hos Eliseus og Nikoline i Lomsdalen. Helt til Lomsdalen ble fraflyttet på 1930-tallet var det vanlig  med en pause her. Seinere var det muligheter for husrom i Strompdalen, inntil Strompdalsgården ble fraflyttet på 1950-tallet.

Sigbjørg Bergli forteller om ei  flytting da de skulle ta ned reinen fra Dyrgrovtua til Dyrstien og til Jøllmoen. Det var mørkt. Georg skulle gå på ski for å sondere terrenget. Han brakk begge skiene og Sigbjørg husket at de brukte skiene til bålbrensel, og kokte kaffe på dem.  Da det lysnet av dag gikk de ned på Dyrstien, mellom Øvredalen og Teisdalen i Siebne.

Kløvrein. Bildet er tatt på Sømhovd i Siebne (Sømna). Sannsynligvis er dette kløvreinen til Georg og Marie Kvitfjell.

Så en  liten historie  fra en gang da Georg var innom i min fars butikk. Jeg mintes at min mor; Emma, ønsket å spørre om hva et reinskinn kostet. Her skar det seg imidlertid for henne, hun sa: ”Georg, hva koster et finnskinn i dag ?”  Georg smilte litt skjevt og svarte: ”Nei du Emma, de står ikke høyt i pris !”  I månedsvis etterpå gikk min mor og skjemtes, selv om Georg tok det  hele lett.

I 1951 lå Georg  Kvitfjell med reinen sin ved Gjerdevatnet på Vik. Vannet ligger i nærheten av Finnåsen og på en bergrygg her er det en steinring, sannsynligvis et gammelt samisk område. På vandring til ”Trångan”, der de bodde om vinteren, måtte Georg passere Ølsås. Her var det nylig gravd ut ei ny fjøstomt. Georg gikk seg ned i den og døde her. Det ble sagt at Georg ofte gikk med hendene i lomma og at dette muligens bidro til at hendelsen fikk  denne tragiske utgangen.  Etter at Georg døde fortsatte Marie  med reindriften i noen år. Hun hadde da god hjelp av Olai og Paul Kvitfjell. John Hallaraune og Arne Grønli var også med under flyttinger.

Minnebautaen i Lomsdalen
Som nevnt var Georg Kvitfjell en høyt aktet same. For å hedre Georg satte min far, Erling Nicolaisen, og andre i gang en aksjon for å sette opp en varde til minne om han.  Målet var å reise en varde i fjellsiden øst for Lomsdalen. Plasseringen av varden  var vel gjennomtenkt.  Fra varden har man fri utsikt til Lomstjernene, Dyrbergan og innover til Lomsdalen.  En ypperlig utsiktsplass dersom man ønsket å skaffe seg oversikt over beitende rein i området.

Kraftkaren Albert Sivertsen og min far bygde varden.  Varden ble innvidd 29 juli i 1957. Mye folk var til stede, jeg selv iberegnet i en alder av 13 år. Fra denne sommerdagen i 1957  minnes jeg at Maries søster holdt en tale og takket for tiltaket. Didrik Bjørgan holdt en tale om ”de første som slo seg ned i Lomsdalen. Han glemte dessverre den samiske delen av bosettingshistorien i området. Anton Stoveland, Velfjordpresten, holdt andakt.

Min far, Erling Nicolaisen, holder tale ved avdukingen av minnebautaen i Lomsdalen.

Min far kåserte over samene og om Georg Kvitfjell i særdeleshet. I avslutninga oppfordret far alle fjellvandrere som gikk forbi varden om å legge en stein oppå den. En rik og høytidelig minnestund var det. På varden er det montert en plakett der det står, ” Til minne om Georg Kvitfjell. Reist av venner ”

Samiske kulturminner
I store deler av området for den nye nasjonalparken er det kulturminner etter samer.  For den som har særlig interesse tilknyttet dette tema viser jeg til konsekvensutredningen vedrørende verneplanprosessen Lomsdal – Visten,  deltema kulturhistorie.  I det følgende vil jeg trekke fram kulturminner i tilknytning  til stedsnavn, torvkåter, steinhellere, jakt, offerstein, runebommer samt reindrift, slik jeg har lært å kjenne disse.

Sijjienommeh – Stedsnavn
I områder med to folkeslag og språk kan det være vanskelig å bevise at det og det navnet er enten samisk eller norsk. Vi kan ha parallelle navn. Navn som er ”simultanoversatt”. Kan også ha navn som er rett oversatt, enten fra samisk til norsk , eller motsatt. La oss se på noen av navnene i området.
Baelkiesdurrie              => Fjelldal med vei igjennom, Velfjordskaret.
Gheepvuemie               => Dal der det er relativt enkelt å passere, Henriksdalen.
Gebdesjaevrie              => Breivatn. Dette navnet kan ha sin opprinnelse i norsk eller samisk.
Gebdesgalloegaeisie     => Det høyeste fjellet ved Breivatn, Breivasstinden. Fjellet er    skalleformet.
Strompestahke             => Krattskog mellom  skogen  og tregrensen, Strompdal

Så et lite sidesprang tilbake til Stavassdalen. Når det gjelder navnet Stavassdalen så har dette fått ulike utlegninger hva angår forklaring.  I den tidligere refererte gardshistorien for Grane så skrives følgende, sitat:
” Ifølge samisk tradisjon er de opprinnelige namna her  Staloevuemie (dalen) og Staloe-jaevrie (vatnet). Betydningsmessig settes da namnet i samband med den samiske sagnfiguren staloe. Den siste staloe som vi vet om her i området ble drept i Stavassdalen, er det sagt. Namna på ”Sta- ” skulle da være fornorsket fra det samiske Staloe.”

 Derhvie – gåetieh   –   Torvkåter
Tradisjonen forteller at det har vært gåetie ved Grunnvatnet, i Tomaskjemman.  Denne gåetiem tilhørte ”Stortomas” som var far til Ol-Tomsa. Tomas ligger begravet i Siebne. Det har også vært gåetie ved Lomstjernene og ved Gebdesjaevrie. Ved Gebdesjaevrie er det en nybygd  gåetie. Denne ble bygd av Ingvald Jåma. Utover det har det vært søkt etter andre, men uten resultat.

Derhvie-gåetiem  ved Gedesjaevrie i dag. Et fredet samisk kulturminne.

Aallijeh   – Steinhellere
I Gheepvuemie er det en heller som er kjent. Mellom Baelkesdurrie og Grunnvatnet skal det også være en heller. Kristine Andersen Vesterfjell er født under en steinheller i Lomsdalen.
Mellom Lappskarvatnene er det et par stykker som kan brukes. På østsiden av Gebdesjaevrie er det også en heller. Alle disse plassene er brukbare overnattingsplasser og de er også gode å krype inn under i styggvær.

Vijrime – Jakt
I området  har vi funnet rester etter jakt på villrein. Mellom Dyrbergan og Lomsdalen er det registrert to helt sikre dyregraver for villrein. I Strompdalen er det også registrert dyregraver. I sørenden av Gebdesjaevrie er det registrert et bogastelle. Et bogastelle finnes også på heia mellom Strompdal og Gebdesjaevrie. På denne heia er det også noen anlegg som jeg tror har med pelsdyrjakt å gjøre. I Stromp-dalen finnes også ledemurer som neppe har med jordbruk å gjøre. Ledemurene her styrer dyrene oppi en steinur.

Bogastelle på heia mot Geddesjaevrie.

Sjielie – gierkie  – Offerstein
Mellom de to Lappskarvannene er det en åsrygg. Oppå denne er det en stor stein som lynet antageligvis har delt opp. Denne steinen er en gammel offerplass. Den ligger i et ”veikryss” og uansett hvor man drar herfra kommer man til et nytt land.

Offersteinen i Lappskaret. Andreas Stångberg til høyre.

Gievrie – Runebomme
I 1969 ble det funnet en gievrie i Geehpvuemie. Funnet ble gjort av Herlaug Vonheim og Arvid Sveli. Kristine Andersen Vesterfjell fortalte hvor man skulle finne gievriem.
Denne gievrie er i dag oppbevart på Velfjord bygdemuseum.

Båatsoe –  burrie  – Reindrift
Tamreindrift har det  vært her i lang tid. Lomsdal/ Strompdal har nok  vært sommerland for lokal reindrift. Mener å ha funnet melkeplass ved Gebdesjaevrie. Stor Tomas, som hadde gåetie i Tomaskjemman døde i Innermarka i Siebne. Dette inntraff under flytting av rein tilbake til Lomsdal / Strompdalområdet etter å ha vært i Siebne på vinterbeite. I tilegg til lokal reindrift kom de som flyttet fra Eiterådalen og Stavassdalen utover til kysten på vinterbeite.
En av trekkrutene gikk igjennom Baelkiesdurrie til Lomsdalen. Herfra kunne man velge rute utfra hvor man skulle. Skulle man utover til Velfjord og Siebne trakk man igjennom Lappskaret til Tettingsdalen og til Aunegrenda og videre. Ville man til fjordområdene kunne man trekke gjenom Geehpvuemie til Børjedalen og utover til områdene i Storfjorden og Lessbørja. En annen rute var forbi Gebdesjaevrieh til Tosenområdet.

Ulykken ved Grunnvatnet
Ovenfor har jeg redegjort for en del materielle samiske kulturminner. Av immateriell karakter er den tragiske historien fra 1917. Den refereres i korthet.

Våren i 1917 var usedvanlig sein. I mai kom det ned store mengder snø. Flyttingen fra vinter-beite til sommerbeite ble svært vanskelig. På kysten lå Kristian Lifjell og Aksel Gabrielsen med reinen sin. Aksels søster, Kristine fikk med seg Anna Lifjell og de dro utover for å hjelpe med reinflyttingen. Kristine var da 20 år og Anna var 16 år. 3.Juni tok de seg ned fra Baelkiesdurrie til Grunnvatnet. Elvene var flomstor, men pikene kom seg over til en holme. Da de skulle videre forsvant Kristine i strømmen. Anna ble fanget på denne holmen fra 3. Juni til 9. Juni. Da kom hun seg over på fastlandet og dro ned til Lomsdalen. Ifølge Anna selv hadde folket i Lomsdalen så lite med mat at de fraktet henne til Strompdalen. Der var de bedre rustet. Anna, som senere ble gift Fjellner, fortalte at Eliseus i Lomsdalen skavet rognbark til husdyrene. De sto på bås ennå. Kristine ble raskt funnet og hun ble begravet i Velfjord.

Sluttord
Det jeg har skrevet om her er bare en liten del av den samiske historien i området. Dersom det er noen som leser dette og har andre opplysninger om temaet er jeg åpen for at det tas kontakt.

Kjell Nicolaisen
Siebne

Note  1:
Kilde: Gardshistorie for Grane, Vefsn Bygdebok – særbind IIIb

Georg (Jørg) Martin Olsen Kvitfjell, f 1892, d 1951.
Far:                         Ole Kasper Jonson,  f 1841, d 1920. Født i  Visten
Farfar:                    Jon Jonson
Farmor:                  Maria Jonsdtr
Mor:                       Gunhild Maria Lisabet Nilsdtr, f 1850 , d 1900.  Fra Vefsns Vesterfjell
Morfar:                  Nils Johannesson
Mormor:                Elen Persdtr
Søsken:                 Nikoline Kristine, f 1870. Utvandret til Amerika.
Gunhild Petrine, f 1875.
Jon Martinus, f 1879.
Ole Gerhard Elias, f 1882. Reindrift i området.
Gippe Julianne, f 1885.Reindrift flere steder.
Sara Johanne Karoline, f 1889. Utvandret til Amerika.

Note 2
Kilde :  Kjell Nicolaisen

Marie Kristine Andersdtr Kvitfjell , f 27.01.1897. Nordfjellmark. d 1987. 
Far:                         Lap  Anders M. Pedersen,  f 1856
Farfar:                    Peder Andreassen
Farmor:                  Anna Pedersdatter. Døpt 02.03.1825 i Velfjordkirken.
Mor:                       Beret Jonsdatter, f 1870
Søsken:                 Peder Matias, f 19.08.1895. Fjellene mellom Velfjord og Bindal.
Ellen Marie, f  03.12.1899. Nordfjell
Bendik Kristian,  f 07.07.1903. Nordfjellet.
Anna Josefine, f 01.08.1906. Nordfjellet.
Nordfjell og Nordfjellet er nok Nordfjellmark.
Søsken av far:      Elen Anna Karen + tvilling. f 19.03.1855.  Draugvik.
Jon Christian, f 18.04.1857. Bjørgefjell
Nils, f 05.06.1860.
Marith, f 12.06.1864.
Bjørgefjell her er nok fjellene ved Stor – og Lessbørja
.
Kilder:
Tia va sånn. Velfjord historielag.
Diverse årbøker.
Gamalt frå Helgeland.  Knut Strompdal.
Gardshistorie for Grane, Vefsn Bygdebok – særbind IIIb.

Informanter:
Knut Strompdal
Peder Lande
Erling Nicolaisen
Paul Kvitfjell. Trofors
Herlaug Vonheim. Strøm